Det hele startet da en mann som het Thomas Ball Barrat, som var en norsk metodist prest, reiste rundt i USA for å samle inn penger til Kristiania Bymisjon. Mens han reiste rundt i drømmenes land, så fikk han høre om en vekkelse som hadde funnet sted i Los Angeles, der flere av dem som hadde blitt åndsdøpt, hadde også begynt å tale i tunger. En kveld i 1906 så bestemte Barrat seg for å reise på ett av disse møtene i Los Angeles. Han var meget interessert i dette med nådegaver, slik som tungetale. Etter at han hadde vært i Los Angeles, og vært på dette møtet, så returnerte han til Norge. I Norge så drev han ett flittig arbeid, der han fortalte ulike menigheter om det han hadde opplevd i USA. I en del menigheter som han besøkte, skjedde det en vekkelse, og disse menighetene spredde det videre. Han reiste også rundt og spredde sitt ord i mange andre land, og klarte faktisk å starte en rekke vekkelser der og. Barrat har fått navnet ”pinsevekkelsens apostel i Europa”.
Pinsemenigheten er ett ganske stort trossamfunn i Norge i dag. Med som ca. 45 000 medlemmer, men her har man ikke regnet med de som kaller seg for menighetens tilhørige. Det vil si dem som ikke er døpt i menigheten, men ser på seg selv som ett medlem uansett. Barn som ikke er døpt inn i menigheten, men har foreldre som er medlemmer i Pinsemenigheten blir heller ikke regnet med i denne statistikken. Jeg syns at Pinsemenigheten har en helt grei størrelse, de er vært fall ikke blant de minste i landet. Den aller største Pinsemenigheten ligger i Seoul i Sør – Korea, med som ca. 800 000 medlemmer.
Pinsemenigheten har ett ganske spesielt styres sett, de har ikke en ledelse, eller en administrasjon som alle følger. Nei, alle de ulike små menighetene rundt om i landet har sin egen ledelse, som regel styrt av ett eldsteråd, og en hovedpastor. Alle menighetene må også passe på sin egen økonomi. Den vanligste formen for innsamling av penger, er kollekten. Medlemmer i Pinsemenigheten følger også en, tiende regelen som står i Bibelen. Det vil si at man skal gi bort 10% av det man tjener, og dermed er økonomien ofte reddet. Disse ”reglene” er Pinsemenigheten veldig heldige for at de har, for i Norge er det ulovlig å kreve penger for at man er medlem i ett kristent trossamfunn. Siden Norge er en kristen nasjon, så får også alle menigheter statlig støtte.
Pinsemenigheten prøver å være en mer folkelig menighet en det statskriken er. Den legger mer vekt på trivsel, og ting som ungdommen syns er interessant. Derfor er Pinsemenigheten mye mer populær enn andre kirkesamfunn i Norge. De har gjort mange endringer, som gjør dem så interessante for ungdommen. Under sine møter, så har de ofte byttet ut koret med ett band som blir ledet av ungdommer, og de har også byttet ut mange av de gamle salmene med nye, mer livlige sanger. Det er heller ikke lagt opp ett mønster i møtene, men de har noen bestemte ting som skal skje i løpet av møtet. Lovsang, bønn, taler, personlige vitnesbyrd, og forbønn. Pinsemenigheten legger vekt på en ”glad” kristendom, der liv og lære blir blandet sammen.
Noen ting som er veldig spesielt med Pinsebevegelsen er nådegaver, slik som tungetale, helbredende evner, profetiske gaver osv… blir sett på som at du er døpt i den hellige ånd. Det vil si at du har blitt døpt i den hellige Ånd, og dermed har kunnet få kontakt med Gud, og tatt imot hans nådegave som var til deg. Det at man har fått en nådegave, blir også sett på som at du har blitt frelst, og at du kan helbrede i bønn. I Pinsemenigheten, så er den religiøse opplevelsen i sentrum. De tror at de kan oppleve den samme åndelige kraften som apostlene gjorde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar